Tegneserieteater har de kalt det. Korte sekvenser, hyppige sceneskift, bilder som forteller en historie og hvor dialogen er et supplement – ikke det som bærer handlinga. Og kanskje det viktigste for å skape stemninga – lydeffekter. Svosjene, skviiikene og dunkene er overført fra tusjstreken i tegneserieruta, gjort om til lydeffekter for film og formidlet gjennom bevegelse og stemmebruk. Herlig.
Øyvind Rånes – Namdalsavisa
Av og med: Under Trappa produksjoner.
